Arkitekturen

Blindernveien 2 og 4 Blindernveien 2 og 4

Blindernveien 2 og 4 er tegnet av arkitekt Sverre Poulsen og blokkene er blitt betegnet som fremragende eksempel på 50-talls-funkis av Byantikvaren.

Blokkene ble oppført i 1958 og 1959 av Marienlyst boligbyggelag, som ble omdannet til Marienlyst borettslag da blokkene sto ferdige. Borettslaget ble senere delt i to eierseksjonssameier i 1983, som så ble fusjonert til ett sameie i 2016.

Arkitekt Sverre Poulsen

Sverre Poulsen (født 21. oktober 1892, død 23. september 1987) var en norsk arkitekt, kjent for en rekke bygninger i Oslo og resten av landet. Poulsen laget hovedsakelig funksjonalistisk arkitektur, men tegnet også bygninger som Grefsenkollen restaurant i nasjonalromantisk stil. Poulson studerte ved NTH (Trondheim) og Statens Kunstakademi (Kristiania).

Poulsen var redaktør for magasinet Byggekunst og var sekretær i Norske arkitekters landsforbund. Han var sterkt inspirert av Le Corbusier og og den nederlandske arkitekten Willem Marinus Dudok.

Poulsens største prosjekter var lamellblokkene langs Kirkeveien og i Suhms gate, blokkene våre i Blindernveien 2 og 4 og Folkvang-prosjektet på Grefsen. Han tegnet også Grefsenkollen restaurant og noen kirker i nasjonalromantisk stil.

Mer om Poulsen:

Byantikvarens Gule liste

Byantikvaren førte opp blokkene på Gul liste i 2013 og betegnet dem som «fremragende eksempel på 50-talls-funkis». I rapporten om blokkene står det blant annet:

Punkthus beliggende mot nord i grøntområdet på Marienlyst. Blokkene er oppført i 1958-59 og markerer en avslutning av det helhetlige, funksjonalistiske området. De slutter seg til bebyggelsen fra mellomkrigstiden på en naturlig måte. Blindernveien 2-4 ble reist for Marienlyst Byggelag, hvis medlemmer var ansatt ved Universitetet, NRK, Kirkedepartementet, Oslo kommune og Meteorologisk institutt.

Den funksjonalistiske bebyggelsen på Marienlyst er oppført på 1930-tallet og er et av byens viktigste funkisområder. Det består av lame1lhus langs Kirkeveien, og lameller langs Suhms gate, Harald Hårfagres gate og Gardeveien, i tillegg til et stort grøntområde mellom bebyggelsen, Marienlyst skole og NRK. Her ble nye boligideer om sol, lys og luft for beboerne realisert.

Blindernveien 2 og 4 har høy verneverdi som to svært godt bevarte punkthus fra en periode hvor mye av arkitekturen er svært transformert. De har de fleste originale elementer bevart; balkonger, mange dører og vinduer, fasadematerialer og hovedvolum. Blokkene er bygningshistorisk interessante som de første som er bygget med betongstøpning av søyle med glideforskaling. Blindernveien 2 og 4 er dessuten en viktig del av den helhetlige modernistiske bebyggelsen og parkanlegget på Marienlyst.

(…)

Blindernveien 2 og 4 har (…) høy verneverdi, både i arkitektonisk, bygningsteknisk og kulturhistorisk sammenheng.

Byggehistorien

Kjellerne og sokkeletasjene ble støpt sommeren 1958 med tradisjonell forskaling og armering.

Til resten av bygningskroppen ble det valgt en ny, moderne og lite utprøvd metode: betongstøping av søyle og andre bærende konstruksjoner med glideforskaling. Byggene var blant de første i Skandinavia som ble oppført med denne byggemetoden.

Råbyggene til hvert bygg ble reist på bare 10 dager (!) i en kontinuerlig støpeprosess med én etasje i døgnet. Entreprenør var Ingeniørfirmaet O.E. Dybvik AS (senere fusjonert inn i AS Veidekke).

Fasadene har blitt rehabilitert i flere omganger. Den siste store rehabiliteringen skjedde i 2014. Da ble hele fasaden etterisolert, taket rehabilitert, alle vinduer skiftet og inngangspartiet modernisert. Rehabiliteringen ble gjort i samsvar med de originale arkitekttegningene og i samråd med Byantikvaren. Den originale fargen ble også gjenskapt.

Omtale av byggeprosessen

Blokkene ble omtalt i både arkitekturtidsskrift og aviser da de ble oppført. Dette var moderne og påkostede blokker som til og med hadde eget kjølerom og frysebokser i kjelleren (!).

17. oktober 1958 skriver Aftenposten bl.a. (…) i Blindernveien 4, hvor Marienlyst Byggelag skal overta en blokk på 10 etasjer. På den første blokk begynte oppførelsen efter Concretors glideforskalingssystem natt til forrige tirsdag og i dag står bygget reist. Skilleveggene er også oppført. Entreprenørfirmaet O.E. Dybvik A/S fører opp blokkene og arkitekt er Sverre Paulsen. Det blir ca. 40 leiligheter i forskjellige størrelser.

Aftenposten omtalte også fullføringen av byggingen i september 1960: De to nye punkthus på Marienlyst presenterer seg i disse dager i ferdig stand, malt i røkgrått og dempet blått. De ligger på hjørnet av Blindernveien og Wilhelm Færdens vei. Hver av blokkene har 44 leiligheter, mest 4 rums, dernest 3 rums og noen få leiligheter på 2 rum og etpar hybler. Beliggenheten er noe nær enestående, med fritt utsyn over Oslodalen, fjorden og åsene. Av hensyn til utsikten har vinduene udelte glassflater uten midtpost eller sprosse og for stuenes vedkommende lav brystning. Marienlyst Byggelag, som har fått Husbank-støtte, har som medlemmer ansatte ved Universitetet, Norsk Rikskringkasting, Kirkedepartementet og noen ganske få fra Oslo kommune og Meteorologisk Institutt. Samtlige leiligheter er opptatt.(…)

Tre artikler fra Aftenposten om byggeprosessen 1957-1960 (PDF)

For de spesielt interesserte: Poulsens byggbeskrivelse om hvordan bygningsarbeidene skulle utføres (1956). Vi har også lagt ut en del av Poulsens plantegninger.

Publisert 7.2.2016 av Erik Bolstad.
Sist oppdatert 7.2.2016 av Erik Bolstad.

Share Button

blindernveien.no ble sist oppdatert 26.6.2017.